Isfiske på sjøisen

Bjørn Florø-Larsen drar opp tre-fire hvitting i slengen. -Nå står de jammen rett under isen, sier han. Men det er ikke egentlig dette de er på jakt etter. Litt lengre ute står fast fiskekompis Irvin Kilde og borer hull i isen. Ikke ett men tre – ved siden av hverandre.

Vi er på sjøisen i Løgnin? En liten fjordarm nord i Namsenfjorden som fryser til når det er kalt. Dette gir isfiskerne mulighet til å nå helt andre fiskeslag enn det vi vanligvis forbinder med isfiske.
Bjørn Florø-Larsen og Irvin Kilde er over gjennomsnittet ivrige fiskere, og målet er å fange flest mulige arter. Bjørn har fått 94 ulike arter fisk, mens Irvin ligger på 104. Og hver fisketur er sin egen konkurranse, hvem får flest arter i dag?

Bjørn har fått en liten haug med hvitting ved beina, og da er klart for det virkelig spennende fisket – etter skate. Hvittingen brukes som agn, og hektes på en sirkelkrok. Bjørn og Irvin setter ut igjen skatene, så da vil sirkelkroken gjøre minst skade fordi den som regel fester seg i munnviken. Agnet monteres på en glidebom der sena løper fritt igjennom. Dermed merker fisken ingen motstand når den drar avgårde med agnet. De legger fra seg fiskestanga med snella frikoblet slik at fisken kan dra avgårde med agnet uten å merke motstand. Snart ligger det 8 stenger med skateagn klare i hvert sitt hull. Så er det bare å vente på at det piper i nappvarsleren som reagerer med en gang sena begynner å gå ut fra snella.

Skateagn – glidebom med sirkelkrok og en halv hvitting

 

Det nærmer seg kvelden men enda ingen skater. De har fått, hvitting,makrell,hågjel, øyepål,hyse og til om med strømsild.
-Strømsilda finner du vanligvis på dypt vann, sier Irvin. -Men her i fjorden er et unntak der du kan få den grunt… Irvin blir plutselig avbrutt av at det piper i en nappvarsler. Han legger på sprang bort til stanga og løfter den forsiktig opp.
-Nå lar jeg den bare dra avgårde med agnet og venter på at den stopper opp, sier Irvin. Ikke lenge etterpå stopper snøret. -Nå ligger den og spiser seg inn på agnet, så når den begynner å svømme igjen så hugger jeg til, forklarer han. Etter en kort stund sklir snøret sakte ut av snella igjen og Irvin drar til med stanga, bare for å oppleve at det plutselig blir lett i andre enden. Fisken, mest sannsynlig en skate, slapp unna. Det er bare å dra opp, hekte på en ny hvitting på korken, og sette seg til å vente igjen.

Det går ikkelenge før det på nytt piper i nappvarsleren på den samme stanga. – Nå har vi deg, sier Irvin og drar til, men resultatet er det samme som sist, null fisk. I løpet av de neste to timene skjer det samme 4 ganger!
-Hva i all verden er dette, kan det være noe annet enn skate, undrer Irvin.
Snart piper det i nappvarsleren igjen, og nå bestemmer Irvin seg for å gi fisken ekstra god tid. Den får svømme lenge med agnet før Irvin gir mothugg, og da sitter den endelig.
-Skate, uten tvil sier han. Mens Irvin sveiver for harde livet piper det i en av Bjørn sine stenger også. Han lykkes på første forsøk, og snart kan de holde hver sin fine skate, før de skånsomt slipper dem ut igjen i sjøen.
-Skatevinger smaker godt, men vi slipper dem som regel tilbake for å opprettholde en god bestand i fjorden forklarer Bjørn.

 

Article written by