HJELP – jeg har kjøpt fluestang!

Etter min mening ble fluefiske funnet opp for å gjøre det vanskeligere å få fisk. Unytting som sådan, men kanskje fint å se på. Akkurat som slips. Jeg har en ganske enkel innstilling til fiske, jeg fisker for å fange fisk. Her har enda noen til gode å overbevise meg om at fluefiske kan gjøre noe vesentlig mer enn det du får til med en liten spinner eller en markklyse. Mitt kjennskap til fluer har stort sett begrenset seg til fiske med oter, men det er jo mer matauk enn sportsfiske. I tillegg minnes jeg at jeg en gang tok en ørret på flue hengende etter duppen.

SESONG 1

Jeg har fisket fra jeg var så stor at jeg kunne holde i et snøre, men aldri tatt i en fluestang. Men for en stund siden snek det seg inn en aldri så liten tvil. Kan det være noe jeg har gått glipp av? Kan det være at dette altfor kompliserte fluefiske likevel har noe for seg? Jeg har bestemt meg for å finne det ut. Denne serien starter med en rekapitulering av sesong 1.

INNKJØPET

Første prosjekt er å skaffe seg et høvelig utstyr. Jeg befinner meg i den lokale fluefiskesjappa her jeg bor på Askøy. Før jeg gikk ned hit har jeg utrustet med meg litt kunnskap om fluefiske ervervet på internett, uten egentlig å bli så mye klokere. Fluefiske er komplisert. Etter at du har valgt stang og snelle starter problemene for alvor. Masse ulike snører og fortommer som synker og flyter og synker sakte og fort, og dette er før vi har kommet til valg av flue, som etter mitt inntrykk krever grunnfag i innsekter. Entomologi eller noe sånt tror jeg det heter. Kunnskap om stenger og sneller gjør at jeg i alle fall snakker samme språk som karen i butikken på dette området, men sannheten er at jeg ikke har peiling på hva jeg som fersk fluefisker bør velge. Jeg velger imidlertid å følge rådet om å legge litt penger i en god stang, og snart står jeg der med et ”nybegynnersett” til drøye to tusen kroner. (Bror min, som hevder at settet på Lidl til tre hundre kroner fungerer greit, vet sannsynligvis ikke hva han snakker om. )

Stanga, en Winston Ascent, er visstnok et fint merke. Stanga er nummerert og jeg kan registrere meg hos produsenten i USA og få livstidgaranti på stanga. –Ikke verst for en fersking, mener han i butikken. Snella er billig, og snøret et såkalt ”Wight Forward”, altså tyngre fremme enn bak. Det skal være lettere å kaste med. Siden flua ikke veier stort, bruker man vekten av snøret til å kaste med. Foran snøret sitter en fortom som smalner ut i en tynn spiss, og på den skal jeg knyte enda en tynn senestump som jeg fester flua i. I tillegg får jeg med en flueboks med noen fluer som ser litt unnselige ut, men som visstnok skal være bra. -Men, sier karen bak disken, øv litt uten fluer først det er det tryggeste…

ØVELSEN

Jeg velger å følge rådet fra selgeren av det nye fluefiskeutstyret mitt, å trene litt uten fluer. Etter et par patetiske forsøk der fluesnøret dasker meg i fjeset, skjønner jeg hva han mente. Jeg er glad det ikke satt en flue i enden. Kunsten i fluefiske er å kaste snøret frem og tilbake i lufta der du stadig slipper ut mer snøre. Når du har sluppet ut nok snøre lar du det dale lett ned på vannet med flua fremst. Det er i alle fall slik de gjør det på TV. Jeg begynner å få bekreftet alle mine fordommer om at fluefiske faktisk er vanskelig. Å omsette teorien til praksis viser seg å være meget vanskelig. Jeg greier å holde tre-fire meter snøre i lufta, men med en gang det blir lengre enn det blir det kluss.

Stanga skal pendle frem og tilbake. ikke for langt og ikke for kort. Mellom klokka ti og to fikk jeg vite av han i butikken. Eller var det ti og ett? Uansett hvilket klokkeslett jeg prøver meg på lander snøret i en røys foran beina mine. Flua, eller rettere sagt tuppen der flua skulle vært lander heller ikke fremst slik den skal. Den krøller seg rundt snøret og etter noen kast har jeg fått to nye knuter på sena som ikke var der da jeg startet. Dette går ikke, her trengs det eksperthjelp. Hvem kjenner jeg som kan dette?

Fortsettelse følger…

Article written by