HJELP – jeg har kjøpt fluestang (IV) – i elva

Jeg trodde klekking var noe kyllinger gjorde, men det viser seg at dette er et av de magiske ordene i fluefiske.

Det er tid for min første tur i elv. Jeg skal være med en gjeng fra Askøy som skal på kurs med Stig Vivelid Nilsen i Ekso i Eksingedalen. Nå skal det være fokus på fisking og fiskemetoder, men først skal vi lære mer om fluer. Stig bretter ut to digre brett med fluer og forklarer.

-Når vi fisker har vi ofte fokus på hvilke insekter som klekker i det området vi fisker, innleder Stig.

Klekking er altså noe også fluer holder på med. Her snakker vi ikke om husfluer, men om døgnfluer og vårfluer. Disse innsektene er ganske forskjellig fra vanlige fluer, men siden de også heter fluer, tilhører de sikkert same art i leksikonet. Det minner meg på at jeg må lese litt mer om disse fluene. Fluene, altså døgfluene og vårfluene, starter livet under vann, og på et eller annet tidspunkt stiger de til overflaten og folder ut vingene. Altså, de klekker. Da ligger ørreten klar til å snappe dem, enten mens de er i vannet, eller nå de ligger i overflaten og kaver med å lette.

-I morgen skal vi fiske på to ulike måter fortsetter Stig. -Vi skal først fiske i hurtigstrømmende partier med to fluer på fortommen. Er mannen gal? Her har jeg min fulle hyre med å holde orden på den ene flua, og så skal vi fiske med to!

Jeg får igjen litt av pusten når han beskriver metoden. Vi skal nesten bare slenge med fortommen på kort avstand, ikke ulikt markfiske jeg bedrev i min barndoms elv. Dette ligner på noe jeg kan klare.

-Etterpå skal vi fiske tradisjonelt med tørrflue i mer sakteflytende parti, fortsetter han, og går igjennom de ulike fluene på brettet foran seg.

Opplegget med to fluer er å ha en såkalt nymfe i enden, det er altså før fluen har klekket, og så ha en tørrflue lengre opp på fortommen. Tørrfluen fungerer både som en indikator når fisken tar nymfen, og vi kan selvfølgelig også få fisk på tørrfluen.

Så er det tid for å velge fluer. Siden vi befinner oss i den lokale fiskebutikken så er hele tavla til salgs. Så vidt jeg skjønner av gjennomgangen er de fleste bra til noe, så her gjelder det å skaffe seg et assortert utvalg. Jeg stusser litt over at disse fluene er mer anonyme i fargene enn de som ligger i ferdige sett lenger inne i butikken.

-Ikke la deg lure av fargene, sier eksperten. –Form og størrelse er det viktigste og disse fluene funker. Jeg stoler på ekspertisen og utruster meg med et sett fluer til kr. 23.- pr stk. Det aner meg at jeg kommer til å legge igjen en del penger i busker og kratt i den nærmeste fremtid.

Kort og godt og alt for kort

Det gikk ikke lang tid i elva før jeg skjønte at nybegynnersettet mitt hadde vesentlige mangler. – Se hvordan flua flyter sa instruktøren – med solbriller.

Vi skal fiske i elva Ekso i Eksingedalen. Dette blir min første erfaring med fluefiske i elv. Elva er delvis kultivert, så det skal finnes brukbar ørret i noen av partiene. Vi skal første prøve oss på oppstrøms nymfefiske med to fluer på fortommen. Ytterst en nymfe som synker, og litt lengre inne en tørrflue som flyter.

Slik skal en fluefisker se ut, med en vest mer innholdsrik enn en dameveske.

Allerede på parkeringsplassen aner jeg at utstyrsparken min er noe mangelfull. Et blikk på fiskevesten til instruktør Stig Vivelid Nilssen får meg til å lure på hva han bruker alt sammen til. Men det er andre deler av utstyret jeg savner først. Alle mann stiller i solbriller og caps. Jeg skjønner hvorfor når jeg står å plirer mot sola og prøver å få øye på den mikroskopiske flua i enden av den usynlige sena, der den driver i strømmen midt i elva.

Vi kaster oppover i elva og lar fluene drive forbi oss. Dette er korte kast der vi bare har fortommen pluss litt av fluesnøret ute. Det morsomme er at det virker. Jeg får fisk både på nymfa og på tørrflua, men størrelsen er på linje med de største slukene mine.

Etter et par fisk flyter ikke tørrflua lenger, uansett om jeg blåser vannet ut av den alt jeg klarer. Da får jeg forklaringen på noe av julepynten i fiskevesten til Stig. Han tar frem en boks med krem som han smører på flua, og vips, den flyter igjen.

Senere på dagen flytter vi oss ned i et sakteflytende parti der vi skal fiske men tørrflue.

-Kunsten er å få flua til å flyte mest mulig naturlig uten at den striper fordi strømmen drar i snøret, forklarer Stig.

På dette partiet er det så stille at vi ser fisken vake. Jeg vader ut i elva til vannet står meg oppå magen, og kaster. Uansett hvor mye jeg prøver, når flua mi aldri frem til den vakende ørreten. Jeg kaster rett og slett for kort. Deprimerende kort egentlig. Det er en mager trøst at de som kaster langt nok heller ikke får napp. Jeg innser plutselig at det kommer til å ta mange timer med øvelse før jeg behersker fluekasting.

 

Article written by